Skam
Er du på «inspirasjonslisten min»? Ukentlig sender jeg tips og tanker rundt rydding. De siste mailene har handlet om skam.
Jeg spurte om hva som skulle til for at skammen for å be om hjelp til å rydde kan legges på hylla. Svarene jeg fikk var personlige, lærerike og gav rom for ettertanke.
Skam for å ikke klare å holde orden i eget hjem var helt klart noe mange kjente seg igjen i.
En dame skrev:
«Jeg tror rett og slett at åpenhet rundt dette med rydding er det som kan gjøre at det blir mindre skambelagt. Åpenhet er som regel det som er med på å snu og endre folks oppfatning av seg selv og andre.
Når først noen velger å vise seg selv sårbar og vise at livet ikke er perfekt og at man ikke har alt på stell- da åpner man opp veien for andre og det hele blir litt mindre skummelt for neste mann.»
…. en jeg har ryddet med denne sommeren kunne fortelle meg at hun skammet seg FRYKTELIG når jeg skulle komme, og se alt støv og rot. Så unødvendig!
Hun skriver videre: «For ikke å snakke om hvor mange besøk jeg har takket nei til gjennom MANGE år, fordi jeg har skammet meg.
Jeg tror at noe av grunnen til denne skammen, er at i alt det rotet, så ligger hele historien vår, og det er sikkert mange som sier til deg at ryddeprosessen blir nesten som en reise tilbake i tid?
Så i rotet vårt ligger ALT på et vis. Alle hemmeligheter og tilkortkommenheter.
Rydding er liksom ikke noe vi må lære oss, eller mestre. Det er ikke et fag på skolen, vi som vokste opp på 70-tallet hadde ikke mødre som lærte oss det, samt hva som ligger/ikke ligger naturlig for oss.
Vi har en oppfattelse av at alle «kan» rydde. Vi er bare latsabber og surrehuer som ikke gjør det, og der tror jeg også skammen kommer inn.»
Jeg kjenner meg igjen i det hun skriver. Jeg brukte årevis på å flytte rundt på rotet mitt. Kort tid etter jeg var ferdig var det like rotete igjen. Jeg opplevde at alle andre fikk det til….bare ikke jeg,- og jeg skammet meg.
Har du hørt om «ringeklokke-skrekk»? Det hadde jeg. Hver gang det ringte på fikk jeg høy puls. Hvem kommer nå? Venner som bare stakk innom, var det verste jeg kunne tenke meg! Hva nå!? Jeg er avslørt.
Kan ikke holde orden i eget hjem……
Den skrekken satt lenge, selv etter at jeg hadde ryddet. (Nå elsker jeg impulsive besøk!)
Heldigvis er det ikke alle som skammet seg. En som har fulgt meg lenge skriver:
«Jeg har blitt så voksen nå at skammen har jeg lagt på hylla. Folk er folk og alle har noe å bære på.
Jeg har sluttet å unnskylde rot også. Folk er mest opptatt av seg selv og ser ofte ikke det jeg tror de ser.»
Klokt!
Jeg kommer blant annet til å følge rådet om å være åpen rundt dette, og vil dele flere klienthistorier fremover. Anonymisert inntil videre 😉. Må nesten bli sånn foreløpig.
PS! Om du ikke er på listen enda kan du melde deg på her: https://start.bretteville.no/ .