Kan det bli for mye rydding og organisering?

Hvordan er sommeren så langt?

Jeg har vært på en fantastisk ferie til Island sammen med min mann, barna mine, lillebror og samboeren hans Kristin. Hun er fra Island og hun viste oss rundt med den største glede. For et land!

Jeg er veldig glad i vann. Lillebror mener det er aldersrelatert, og at alle damer over 40 år på død og liv skal bade hele året. Mulig det er noe i det, men samma det.

Jeg badet i glovarmt vann, iskaldt vann, dusjet i en foss og vasset i friskt sjøvann. Herlig!

Det var flere enn oss på Island for å si det sånn, og alle hotell var smekkfulle. Derfor tilbød Kristin oss å få bo i en liten hytte hun har tilgang til. Veldig koselig, men ikke store plassen, så det tok ikke lang tid før vi klarte å spre tingene våre rundt slik at det så ut som det hadde vært innbrudd der. Håndklær, badetøy og vindjakker hang på alle tenkelige (og utenkelige) steder. I en familie hvor alle har skostørrelse 43 eller mer var det rene hinderløypa på gulvet. Vet du hva?

Jeg storkoste meg i rotet. Null problem! Jeg tente levende lys, fylte koppen med noe godt, og storkoste meg med den fine familien min. Det hadde du ikke trodd? Du tenkte kanskje at jeg var en sånn som hadde tellekanter på alt – alltid? Neida!

Det handler om å finne balanse.

Det er absolutt mulig å rydde for mye også. Det kan være like slitsomt å måtte ha det ryddig til enhver tid som å leve i kaos. Det å være manisk opptatt av at alt skal ligge på plass bestandig kan være kjempestressende. Du skal jo leve. Det å ha konstant orden rundt seg kan være en måte å kontrollerer følelsene sine på. Noen sier at jo mer rot det er inne i hodet, jo mer orden er det i huset. Ikke vet jeg, men jeg tenker at du skal være litt bevisst på hva slags rot det er rundt deg. Hva slags rot føles greit for deg og hva er ikke ok?

Jeg har ganske høy terskel for eget rot som du skjønner, og i skrivende stund er det både litt gress på gulvet i gangen og oppvask på benken fordi vi hadde hyggelig besøk fra noen naboer i går. På bordet i stuen ligger det tegnesaker sammen med bøker vi leser. Dette er for meg rot som ikke stresser meg. Tvert imot. Jeg kaller det levende rot. Jeg er en sånn som tegner, leser og tar imot besøk. Jeg vil heller prate med gjestene enn å sette inn i oppvaskmaskinen. Jeg vil heller skrive dette til deg enn å støvsuge gangen. Det tar uansett ikke lange tiden å gjøre det etterpå.

Tomflasker, søppel og skittentøy på gulvet derimot får jeg høye skuldre av. Det er rot jeg helst vil ta med en gang.

Hvordan er det med deg? Kanskje må du lære deg å av og til kunne gi deg selv fri til å gjøre noe hyggelig selv om det ligger smuler på bordet og kofferten ikke er pakket ut etter ferien. Hvor mye rot kan du ha i livet ditt uten at det plager deg? Hvor går grensen?