Papa can you hear me?

På fredag sendte jeg ut et nyhetsbrev skrevet fra hjertet.

Jeg fikk så mange hyggelige tilbakemeldinger så jeg bestemte meg for å dele det også her. Om du liker det kan du melde deg på listen min her: https://start.bretteville.no/

Kjære deg!

Jeg elsker bursdager. Alle bursdager. Andres og min egen.

I dag er det min dag.

Jeg går litt i surr med selve tallet, men det er heller ikke så viktig.

Det å feire er derimot er viktig! Det å bruke dagen til å kjenne ekstra på takknemlighet.

Takke for det jeg har fått så langt i livet og om det er noe gørr som kommer opp, – ja da slipper jeg det om det går. Akkurat slik vi gjør når vi rydder.

Dagen i dag bærer også med seg sorg. Om du har fulgt meg en stund vet du at jeg er en «pappa-jente». Han døde i 1997, nøyaktig så gammel som jeg er i dag. 2.juni ble han begravet. På selve bursdagen min.

Jeg sang i kirken. Bunnløs av sorg, men likevel så glad for alt Pappa og jeg hadde hatt sammen.

Jeg har lenge hatt lyst til å dele den sangen med deg, men jeg har vært for redd.

Tar likevel sjansen på at det er riktig i dag. Det er muligens ikke det fineste jeg har sunget, men jeg synger fra hjertet. Det er derfor det er så skummelt å dele. Jeg gjør det likevel. Kanskje har du mistet pappaen din du også? Eller kan kjenne på følelsen av å ha måttet ta farvel så altfor tidlig?

Her er opptaket. Det er Torge Railo som spiller så vakkert på piano, og selve låten er skrevet av Barbra Streisand fra filmen Yentl.

Papa can you hear me?

Nå må jeg skynde meg å trykke send på e-posten før jeg ombestemmer meg, men før jeg gjør det vil jeg takke deg fordi du følger meg.

Det er viktig for meg å kjenne på at det jeg skriver og gjør også gir mening for andre enn meg selv.

Så takk,

hilsen bursdagsbarnet.

PS! Her er link til det jeg skrev i fjor sommer hvor minnene om Pappa traff meg uventet på en ferie til Portugal: https://bretteville.no/blogg/pappajente/