Det å rydde er å verne om det du er glad i!

Sånn er det! Vern om dine favoritter for å si det med en Twist 😉

Noen ting er vanskelig å rydde. Den kategorien kaller vi «sentimental». Der må du tenke deg nøye om. Hva vil du ha med videre i livet? Hva skal du verne om?

Behold gjerne det du er glad i enten det er høyhælte sko du ikke klarer å gå i, men elsker å se på. Bøker om astrologi etter faren din som du ikke har rukket å lese. Din første bamse uten øyner, eller det upraktiske sølvbestikket du arvet etter tanten din. Gå gjennom alt sammen, og si takk for det som du ikke lenger trenger. Kjærlighetsbrev fra han du traff på ferie i Hellas for eksempel. Gøy å lese, men nå kan brevene kanskje kastes? (Du finner han sikker på Facebook om det skulle bli aktuelt igjen😉)

Behold det som gjør deg skikkelig glad. La resten gå med takknemlighet.

Organiser på en måte slik at du kan ta vare på det.

Pass på det så det ikke blir ødelagt. Jeg vet hva jeg snakker om.

Jeg var med på Persbråtenrevyen både som skuespiller og revysjef. Det var den beste tiden i hele min oppvekst. De tre årene på videregående.

Jeg bodde i revygenseren og brukte masse penger på å fremkalle bilder fra revyfestene. Jeg klippet ut bildene og lagde store plansjer som jeg hang på veggen. Det var bilder av de beste vennene mine og de kjekkeste gutta. Vi trykket opp revyprogram. Ganske store hefter/trykksaker med bilde av alle som var med, enten de var skuespillere eller jobbet med å lage kostymer. Etter siste forestilling var det alltid skikkelig fest, og vi lå omtrent oppå hverandre på «tjukkasen» og gråt fordi det var slutt.

Vi skrev i hverandres revyprogram og kjærligheten og samholdet lå som et teppe over gymsalen på Persbråten.

Jeg samlet på alle disse minnene i en boks. Jeg rullet sammen plansjene etter hver sesong, og når jeg flyttet hjemmefra la jeg alt sammen i badstuen vi hadde hjemme. I badstuen!

Den fikk være boden jeg ikke hadde. Hele revytiden min ble stappet inn der sammen med alt det andre jeg ikke helt visste hva jeg skulle gjøre med. I alle fall ikke ha med meg til der jeg skulle bo. Selv om jeg flyttet sammen med en av gutta jeg traff på revyen, kunne jeg liksom ikke ha plansjene på veggen med gutta fra årene før?! Jeg kunne heller ikke kaste dem. Bildene altså. De fikk ligge i badstuen.

Så glemte jeg hele saken inntil moren min en dag krevde at jeg kom og ryddet opp.

Mamma og pappa hadde bestemt seg for å bruke badstuen igjen. Du vet, sånn går i bølger. Badstue og snøbad sto på ønskelisten til foreldrene mine, så jeg måtte rydde.

Det vil si jeg ryddet ikke. Jeg flyttet på rotet mitt slik som jeg hadde gjort før, og som jeg kom til å fortsette med i mange år til.

Jeg hadde dårlig tid den dagen. Raskt stappet jeg alt i søppelsekker, knyttet sammen i toppen og la sekkene i et hjørne i garasjen. Det var kuldegrader og «krispi luft», og jeg tenkte at det ikke gjorde noe at revybilder, gensere og papirbilletter frøs litt.

Så kom våren med snøsmelting. Garasjen var ikke tett, og det var jammen ikke søppelsekkene heller.

Jeg åpnet sekkene noen år etter, ved en ren tilfeldighet fordi jeg lette etter noe annet i garasjen. Jeg fikk nesten ikke puste når jeg så hva som hadde skjedd.

Bildene lå klistrert sammen i klumper. Blekket på alt som var skrevet var blitt uleselig, og genserne var fulle av mugg og jordslag. Jeg måtte kaste alt. Jeg gråt når jeg gjorde det, fordi det var så vondt å måtte ta farvel med hele revyperioden på denne måten. Skjønner?

Det føltes så respektløst. Jeg hadde ikke trengt å ta vare på alt, men noe hadde vært godt å ta vare på. Den gule revygenseren med «Klar til opptak» på for eksempel. Jeg elsket den. Også hadde det vært gøy å se på bildene igjen. Bilder fra en tid jeg er så takknemlig for å ha hatt. Nå var de limt sammen og umulig å få fra hverandre igjen.

Jeg kastet alt mens jeg nynnet trist på en av sangene fra revyen som passet perfekt.

«En avskjedstund, skal ta farvel med gjengen …», sang jeg mens tårene trillet.

Når jeg rydder med klienter, enten på kurs eller privat, er det dette de fleste gruer seg til å rydde. Det som er sentimentalt. Jeg forstår det veldig godt. Det er så mye mer enn fotoalbum og konsertbilletter. Det må behandles med respekt.

Først og fremst må det ut av boder, loft og badstuer.

Det å rydde er å verne om det du er glad i!

PS! Det var ikke meningen å gi deg dårlig samvittighet, – men har du noe du er glad i må ta vare på det før det blir ødelagt. Trenger du hjelp? Si i fra til meg så finner vi ut av det.