Gamle bilder, brev og minner som skal ryddes og tas vare på

Slik rydder du sentimentale ting uten å miste minnene

Å rydde sentimentale ting er noe av det vanskeligste vi gjør i en ryddeprosess.

Gamle fotografier. Brev. Barnetegninger. Arvegods. Konsertbilletter. Den første bamsen uten øyne. Skoene du ikke klarer å gå i, men elsker å se på. Bøkene etter faren din som du ennå ikke har rukket å lese.

Dette er ikke bare ting.

Det er mennesker vi har vært glad i. Tider i livet som er over. Og utgaver av oss selv som vi kanskje nesten hadde glemt.

Derfor handler det å rydde sentimentale ting ikke først og fremst om hva du skal kvitte deg med.

Det handler om hva du vil ha med deg videre.

Å rydde er også å verne om det du er glad i

Eller: Vern om dine favoritter, for å si det med en Twist 😉

Kanskje vil du beholde det upraktiske sølvbestikket etter tanten din. Kanskje er tiden inne for å takke kjærlighetsbrevene fra han du traff på ferie i Hellas, og la dem gå.

Du finner ham sikkert på Facebook dersom det skulle bli aktuelt igjen.

Poenget er ikke å kaste mest mulig.

Poenget er å velge det som betyr noe for deg. Og å ta vare på det på en måte som gjør at det ikke blir glemt, ødelagt eller liggende nederst i en fuktig kasse.

Jeg vet dessverre hva jeg snakker om.

Jeg tok vare på minnene, men ikke godt nok

På videregående var jeg med på Persbråtenrevyen. Først som skuespiller, senere som revysjef.

Det var tre av de beste årene i hele oppveksten min.

Jeg bodde omtrent i revygenseren. Brukte altfor mye penger på å fremkalle bilder fra revyfester. Klippet dem ut og limte dem på store plansjer som hang på veggen.

Der var de beste vennene mine.

De kjekkeste guttene.

Og alle øyeblikkene vi var helt sikre på at vi aldri kom til å glemme.

Etter den siste forestillingen lå vi omtrent oppå hverandre på tjukkasen i gymsalen og gråt fordi det var slutt.

Vi skrev hilsener i hverandres revyprogrammer. Kjærligheten og samholdet lå som et teppe over hele gymsalen.

Jeg tok vare på alt.

Genserne. Bildene. Programmene. Plansjene. Billettene.

Eller … jeg trodde i hvert fall at jeg tok vare på det.

Badstuen som ble en bod

Da jeg flyttet hjemmefra, la jeg hele revytiden min i badstuen hjemme hos foreldrene mine.

Ja. Badstuen.

Den fungerte som bod for alt jeg ikke visste hva jeg skulle gjøre med.

Jeg kunne jo ikke henge plansjene med gamle revygutter på veggen i det nye hjemmet mitt. Ikke når jeg hadde flyttet sammen med en av dem.

Men jeg klarte heller ikke å kaste dem.

Så de ble liggende i badstuen.

Helt til mamma og pappa bestemte seg for å begynne å bruke den igjen. Badstue og snøbad hadde plutselig fått sin renessanse, og jeg fikk beskjed om å hente tingene mine.

Jeg ryddet dem ikke.

Jeg flyttet bare på dem.

Raskt stappet jeg alt i søppelsekker, knyttet dem igjen og satte dem i et hjørne i garasjen.

Det var kuldegrader og krispi vinterluft. Jeg tenkte at bilder, papir og gensere sikkert tålte å fryse litt.

Så kom våren.

Med snøsmelting.

Garasjen var ikke tett.

Det var ikke søppelsekkene heller.

Da jeg åpnet sekkene, var det for sent

Flere år senere åpnet jeg dem ved en tilfeldighet. Jeg lette egentlig etter noe annet.

Jeg fikk nesten ikke puste da jeg så hva som hadde skjedd.

Bildene var limt sammen i våte klumper.

Blekket i revyprogrammene var blitt uleselig.

Genserne var fulle av mugg og jordslag.

Alt måtte kastes.

Og jeg gråt.

Ikke fordi jeg burde ha beholdt alt. Det trengte jeg ikke.

Men jeg skulle så gjerne ha tatt vare på noe.

Den gule revygenseren med «Klar til opptak» på ryggen, for eksempel. Den elsket jeg.

Noen bilder.

Noen av hilsenene.

Små biter av en tid jeg er utrolig takknemlig for å ha hatt.

Det var så vondt å ta farvel på den måten. Som om minnene mine bare var rot jeg hadde skjøvet fra sted til sted, helt til de gikk i oppløsning.

Jeg kastet alt mens jeg nynnet på en sang fra revyen:

«En avskjedstund, skal ta farvel med gjengen …»

Den passet nesten litt for godt.

Derfor rydder vi sentimentale ting til slutt

Når jeg hjelper mennesker med å rydde, er det ofte de sentimentale tingene de gruer seg mest til.

Det forstår jeg.

For hvordan bestemmer du hvilke bilder du skal beholde? Hva gjør du med klærne etter noen du har mistet? Og kan du virkelig gi bort en gave uten å gi bort kjærligheten som fulgte med?

Derfor kommer de sentimentale tingene til slutt i ryddeprosessen.

Først øver vi oss på ting som er enklere å vurdere. Vi begynner gjerne med klær, og fortsetter gjennom de andre kategoriene før vi kommer til fotografier, brev, arvegods og minner.

Underveis blir du bedre kjent med hva som faktisk betyr noe for deg.

Du øver på å velge.

På å kjenne forskjellen mellom kjærlighet og dårlig samvittighet.

Og på å forstå hva du ønsker å ta med deg videre.

Når du til slutt kommer til de sentimentale tingene, har du allerede trent opp denne evnen mange ganger.

Slik kan du begynne å rydde sentimentale ting

Du trenger ikke begynne med alle fotografiene familien har tatt siden 1974. Det blir fort en litt voldsom tirsdag.

Begynn rolig.

1. Sjekk at tingene ligger trygt

Før du bestemmer hva du skal beholde, bør du undersøke hvordan tingene er oppbevart.

Ligger fotografiene tørt? Er tekstiler beskyttet mot fukt og skadedyr? Finnes viktige brev eller dokumenter i en kjeller som kan få vanninntrenging?

Du trenger ikke rydde alt med én gang. Men det du er glad i, bør ikke ligge slik at det blir ødelagt mens du tenker.

2. Samle én type minner om gangen

Ikke hent frem fotografier, dåpskjoler, kjærlighetsbrev, barnetegninger og arvet servise samtidig.

Velg én kategori.

Du kan for eksempel begynne med gamle kort eller konsertbilletter. Små og avgrensede kategorier gjør det lettere å komme i gang uten å bli fullstendig overveldet.

3. Spør hva du ønsker å ta med videre

Ikke spør bare:

«Kan dette kastes?»

Spør heller:

«Vil jeg ha dette med meg videre?»

Det er et helt annet spørsmål.

Kanskje trenger du ikke alle de 47 bildene fra den samme sommerferien. Men ett bilde kan romme hele følelsen av turen.

Kanskje trenger du ikke hele serviset etter bestemoren din. Men sukkerskålen kan være den delen som faktisk får deg til å tenke på henne.

4. Velg hvordan minnene skal få plass i livet ditt

Det du beholder, bør få en plass som passer til betydningen det har.

Et fotografi kan rammes inn.

Noen små minner kan samles i en fin eske.

Gamle brev kan legges i en mappe som beskytter dem.

En arvet vase kan tas i bruk, i stedet for å stå bakerst i et skap og samle støv.

Å bruke eller se det du er glad i, gir ofte mer glede enn å vite at det finnes et eller annet sted på loftet.

5. Husk at minnene ikke sitter fast i tingene

Dette kan være vanskelig å tro når du står med en gammel genser, en barnetegning eller en kopp etter noen du savner.

Men kjærligheten forsvinner ikke fordi du gir slipp på en ting.

Historien forsvinner heller ikke.

Noen ganger kan det være nok å ta et bilde av gjenstanden før du lar den gå. Andre ganger skal tingen få bli.

Det finnes ingen fasit som passer for alle.

Det du er glad i, fortjener å bli valgt

Det du er glad i, fortjener bedre enn å bli liggende nederst i en kasse på loftet, i en fuktig bod eller i en søppelsekk i en kald garasje.

Det fortjener å bli valgt.

Og tatt vare på.

Du trenger ikke beholde alt for å ta vare på historien din.

Men du trenger å stoppe opp lenge nok til å velge hva som skal få følge med videre.

Vil du ha hjelp til hele ryddeprosessen?

I nettkurset Alt i orden i eget tempo får du følge hele ryddeprosessen i en trygg rekkefølge, kategori for kategori.

Du får hjelp til å vite hva du skal begynne med, hva som kan vente, og hvordan du til slutt kan rydde i de sentimentale tingene uten å bli fullstendig overveldet.

Målet er ikke at du skal bli flinkere til å kaste.

Målet er at du skal bli tydeligere på hva du vil ha med deg videre.

[Les mer om Alt i orden i eget tempo]

Og bare så det er sagt:

Dette er ikke ment som dårlig samvittighet forkledd som et blogginnlegg.

Men kanskje finnes det noe du er glad i som fortjener litt bedre omsorg enn det får akkurat nå?

Du trenger ikke rydde alt i dag.

Begynn med å sjekke at det ligger trygt.

Ofte stilte spørsmål om sentimentale ting

Hva regnes som sentimentale ting?

Sentimentale ting er gjenstander som har en følelsesmessig betydning for deg. Det kan være fotografier, brev, barnetegninger, arvegods, klær, gaver, kort, suvenirer eller ting som minner deg om bestemte mennesker og perioder i livet.

Hvorfor bør sentimentale ting ryddes til slutt?

Det er ofte vanskeligere å ta avgjørelser om minner enn om vanlige bruksgjenstander. Ved å rydde andre kategorier først får du øvelse i å velge, kjenne etter og gi slipp. Da står du tryggere når du kommer til de mest følelsesladde tingene.

Må jeg kvitte meg med sentimentale ting?

Nei. Målet er ikke å kvitte seg med mest mulig. Målet er å velge det som betyr noe for deg, og ta vare på det på en trygg og god måte.