Jordskjelv i Oslo – hvorfor små skjelv kan påvirke oss mer enn vi tror
I dag kjente mange i Oslo-området et jordskjelv. Selv om det sannsynligvis var lite og ufarlig, er det noe spesielt med følelsen av at bakken under oss plutselig beveger seg. Det vekker noe instinktivt i oss.
Hva er egentlig et jordskjelv?
Et jordskjelv oppstår når spenninger i jordskorpen plutselig frigjøres. Jordplatene under oss er alltid i bevegelse, selv om vi ikke merker det i hverdagen. Over tid bygger det seg opp trykk i berggrunnen, og når dette trykket slipper, sendes energien ut som bølger gjennom bakken.
De fleste jordskjelv i Norge er små. Norge ligger ikke på kanten mellom store jordplater slik som Japan eller California, men vi har likevel forkastninger i berggrunnen som av og til kan gi små skjelv.
Det fascinerende er at bakken ofte virker helt stabil – helt til den ikke gjør det.
Hvorfor reagerer kroppen så sterkt på jordskjelv?
Kanskje er det nettopp derfor jordskjelv også oppleves emosjonelt. Kroppen liker forutsigbarhet. Når noe plutselig rister i grunnmuren, reagerer nervesystemet umiddelbart.
Mange merker et lite adrenalinkick når et jordskjelv skjer:
- «Hva var det?»
- «Er jeg trygg?»
- «Skal jeg gjøre noe?»
Nervesystemet vårt fungerer litt på samme måte som jordskorpen. Vi tåler mye over tid, men små spenninger kan bygge seg opp uten at vi legger merke til det. Helt til noe utløser en reaksjon.
Noen ganger trengs det ikke engang et stort drama. En liten hendelse kan være nok til at oppsamlet stress får utløp.
Kanskje er det derfor mange plutselig kjenner seg slitne, emosjonelle eller urolige etter perioder med høyt tempo.
KonMari, rydding og indre jordskjelv
Spenning bygger seg ikke bare opp i kroppen, men også i hjemmene og vanene våre.
Det fikk meg til å tenke på KonMari-metoden – kunsten å rydde bort det som ikke lenger «vekker glede».
Når vi rydder fysisk, skjer det ofte noe mentalt samtidig. Ting bærer historier, følelser, identiteter og minner. Å gi slipp på dem kan nesten føles som små indre jordskjelv.
Først kommer gjerne uro:
- «Hva om jeg trenger dette senere?»
- «Burde jeg ikke ta vare på det?»
- «Hvem er jeg uten disse tingene?»
Men etterpå opplever mange en ny form for ro. Som om noe i systemet får litt mer plass.
Kanskje handler både jordskjelv, nervesystem og rydding om det samme?
- At spenning bygger seg opp over tid.
- At noe må bevege seg.
- At det noen ganger kreves litt risting for å skape ny stabilitet.
Et lite spørsmål til oss selv
Hva i livet mitt har bygget opp spenning i det siste?
Hva trenger å få bevege seg, slippe tak eller ryddes bort?
Noen ganger begynner refleksjon med noe så lite som et glass som klirrer i kjøkkenskapet.
Eller følelsen av at bakken under oss ikke er helt så stille som vi trodde.
PS! Jeg skulle egentlig skrive til deg i dag om det jeg snakker om i ukens podkast – nemlig det å være mentalt sliten. Så kom dette drønnet, og selv katten her reagerte …
Du kan høre episoden her: «Mental sliten? Kanskje er du overstimulert.»
Nå skal jeg ut og se etter katten og prøve å roe den litt.
