Når jeg står, så står jeg

Denne uken har jeg lyst til å dele en tekst som har blitt med meg lenge.

Jeg fikk den på et ark av en sykepleier på Unicare Steffensrud, da jeg var der på rehabilitering i fjor. (Fristet til å presisere at det var fysisk rehabilitering, ikke rus 😉)

Teksten er skrevet med maskin, så jeg mistenker at også den har vært med sykepleieren lenge. At hun har kopiert den opp mange ganger og gitt den videre til mange før meg. Og det er egentlig ikke så rart – for vi er mange som trenger akkurat denne påminnelsen.

Kroppen her – hodet der (og der… og der)

For mange av oss lever med kroppen ett sted
og hodet tre steder foran.

Vi klarer ikke å slappe av fordi vi tenker på alt vi ikke har rukket.
Vi sitter, men planlegger allerede å reise oss.
Vi spiser, men er mentalt ferdige før vi egentlig har begynt – eller vi er et helt annet sted fordi blikket er festet på en eller annen skjerm.

Og så lurer vi på hvorfor vi er slitne…

Her er teksten

Når jeg står, så står jeg

Noen spurte:
«Hvordan kan du være så avspent og rolig
midt under ditt daglige press?»

Han svarte:
«Når jeg står, så står jeg,
når jeg går, så går jeg,
når jeg sitter, så sitter jeg,
når jeg spiser, så spiser jeg,
når jeg taler, så taler jeg.»

De som spurte, sa da:
«Dette gjør jo vi også.
Du gjør vel noe mer?»

Men han svarte:
«Når jeg står, så står jeg.
Når jeg går, så går jeg.
Når jeg sitter, så sitter jeg,
når jeg spiser, så spiser jeg,
når jeg taler, så taler jeg.»

Igjen sa de til ham:
«Dette gjør da vi også!»

Men han sa til dem:
«Nei! For når dere sitter, står dere allerede,
når dere står, løper dere allerede,
når dere løper, er dere allerede fremme,
og når dere spiser, er dere allerede ferdige.»

Én ting om gangen

For meg handler denne teksten om én ting:
å gjøre én ting om gangen.

Og akkurat her møtes dette diktet og rydding.

Rydding, på sitt beste, er å være til stede i det du holder i.
Kjenne etter.
Velge.
Legge på plass.

Når du bretter, så bretter du.
Når du sorterer, så sorterer du.
Når du tar pause, så tar du pause.
…og når du hviler – så hviler du.

Derfor rydder jeg uten lyd

Det er en av grunnene til at jeg ofte ikke anbefaler musikk eller podkast når du rydder.

Lyd kan sette deg i en annen stemning, trekke deg vekk fra oppgaven, eller gjøre at du går glipp av alt det fine som faktisk skjer når du er helt til stede i øyeblikket. Når hendene jobber, tankene roer seg, og kroppen får være akkurat der den er.

Hva med deg?

Jeg er nysgjerrig på deg.

Klarer du å være «her og nå»?
Og hvis ikke – hva er det egentlig som hindrer deg?

Alt godt,
Jeanette

PS! Jeg anbefaler ikke musikk eller podkast når du rydder – for det kan trekke deg vekk fra øyeblikket.
Men når jeg vasker, da hører jeg på musikk!
Her er spillelisten min: Vaske i hus og hytte 🎶