Å rydde er å verne om det du er glad i
Noen ting er enkle å rydde. Andre føles som å rive i hjertet. Den siste kategorien kaller vi for sentimentale ting.
Å rydde er å verne om det du er glad i.
Noen ting er enkle å rydde. Andre føles som å rive i hjertet. Den siste kategorien kaller vi for sentimentale ting.
Her må du stoppe opp og spørre deg selv:
- Hva vil jeg ha med videre i livet?
- Hva skal jeg faktisk verne om?
Behold det som gjør deg skikkelig glad, selv om det ikke er praktisk. Behold de høyhælte skoene du ikke kan gå i, men elsker å se på. Behold bamsen uten øyne. Behold det upraktiske sølvbestikket etter tanten du var så glad i.
Men gå også gjennom alt med både hjerte og kritisk sans. Si takk til det du ikke lenger trenger. Kjærlighetsbrevene fra Hellas 1988? Gøy å lese, men kanskje de kan få hvile nå?
❤️ Apropos gamle flammer: I ukens episode av Alt i orden snakker vi om Ekskjærestetesten – hva som fortjener en plass videre, og hva det er på tide å gi slipp på, både i bokser og i hjertet. Du kan høre episoden her: 🎧 Hør «Ekskjærestetesten» på Spotify.
Revyminner i badstuen
Jeg var med på Persbråtenrevyen som skuespiller og revysjef. De tre årene på videregående var den beste tiden i oppveksten min.
Jeg bodde i revygenseren. Brukte altfor mye penger på fremkalling av bilder fra revyfestene. Lagde plansjer og fylte veggene mine med bilder av venner og kjekke gutter fra revyen. Vi trykket store programmer med bilder av hele crewet.
Etter siste forestilling lå vi sammen på tjukkasen og gråt fordi det var over. Vi skrev i hverandres programmer og la igjen kjærlighet og samhold over gymsalen som et teppe.
Bilder i søppelsekker
Jeg pakket ned minnene i en boks og lagret dem i badstuen hjemme. Den fikk være boden jeg ikke hadde. Da jeg flyttet, tok jeg ikke med meg plansjene – men jeg kunne heller ikke kaste dem.
Noen år senere skulle mamma og pappa bruke badstuen igjen. Jeg hadde dårlig tid og stappet alt i søppelsekker. De ble plassert i garasjen. Det var kuldegrader og «krispi luft», og jeg tenkte at det gikk fint.
Det gjorde det ikke.
Kalde netter og ødelagte minner
Snøsmeltingen kom. Sekkene var ikke tette. År senere åpnet jeg dem igjen – ved en tilfeldighet – og fikk nesten ikke puste. Bildene var klistra sammen i klumper. Blekket hadde rent. Genserne var mugne.
Alt måtte kastes. Jeg gråt. Ikke fordi jeg kastet – men fordi det var måten jeg måtte gjøre det på. Så respektløst. Jeg hadde ikke trengt å ta vare på alt, men noe hadde vært godt å bevare. Den gule revygenseren med «Klar til opptak», for eksempel.
Jeg kastet alt mens jeg sang trist for meg selv:
«En avskjedstund, skal ta farvel med gjengen …»
Det sentimentale rotet
Dette er det folk gruer seg mest til når jeg rydder sammen med dem – på kurs eller hjemme. Det sentimentale.
Jeg forstår det så godt. For det handler ikke bare om bilder og billetter. Det handler om hvem vi har vært, hvem vi er, og hva vi vil ta med oss videre.
Derfor:
- Ikke la det ligge på loftet
- Ikke stapp det i en søppelsekk og håp på det beste
- Ta det frem. Se på det. Kjenn etter
- Behold det som betyr noe. Ta vare på det
Trenger du hjelp til å rydde?
Noen ganger trenger man et lite puff for å komme i gang. Hvis du kjenner at du står fast i det sentimentale – eller bare vil rydde sammen med noen som forstår hva det handler om – så kan jeg hjelpe deg.
Les mer om hvordan jeg kan hjelpe deg her: 👉 Hvordan jeg kan hjelpe deg
Avslutning
Å rydde er å verne om det du er glad i.
Ikke utsett det.
God søndag fra meg,
Jeanette
PS: Det var ikke meningen å gi deg dårlig samvittighet. Jeg vil bare minne deg på å redde det du er glad i før det er for sent.
